MAGICAL ADVENTURE THEATER WITH MAGIC FIDDLE
The Kilden theater's performance "Trolle and the Magic Fiddle" received a well-deserved reception at the premiere Thursday night.
Translated by Mónika Menyhért (who is not native either in Norwegian or in English language, so any correction is welcomed and appreciated)
In Norwegian below ⏬My co-worker in the reviewing profession has now been seven years and has quite a bit of experience with children's and family theater. He had no doubt. This show should have six on the cube. When his grandfather tried to refer to something could have been weaknesses, he deeply disagreed. It was not too long, although it lasted two and a half hours. They did not swore, but said "dammit" instead of something else. The Hulder King in Stig-Werner Moe's character was ugly and nasty, and not so much fun. The seven-year-old was at all gloriously happy after the premiere of this year's family show in Kilden.
 |
Hero and heroine. Alexander Rybak and Ingeborg Walther
begin to feel the value of good friendship
even though he is a troll and she is a human being.
|
In the roles: Alexander Rybak (Trolle), Ingeborg Walther (Alva), Stig-Werner Moe (Hulder King),
Teodor Janson (The Mayor), Reidar Sørensen (old brother) and a number of others, a total of 30 on stage.
Conductor: Per Elias Drabløs.
In the orchestra pit: Øystein Aadland, Trond Tellefsen, Halvor Lillesund, Kristofer Spangen, Joakim Bergsrønning, Tobias Solbakk.
Choreography: Maria Wulcan
Scenography: Libby Watson
Costume design: Helena Andersson
Lighting design: Mike Robertson
Sound design: Simen Hefte Endresen
 |
| The Hulder King - in Stig-Werner Moe's figure - comes first in the act after the break, but in return comes fairly emphatically and adds elements of both adult and childish humor to the performance. |
It is wrong to call it an Advent or Christmas show. Until then, it takes too far in the Norwegian adventure forest. Here are goblins and trolls, huldra and the Hulder King, and then this charming main character Trolle who is better than Per Spellmann at playing the fiddle. And truth be told, I find it quite liberating that a pre-Christmas performance for once can leave Christmas in peace and give another angle on what is also the message of Christmas: That we are all valuable. That we should not build walls. That we should not shut ourselves in, or anyone else out. That friendship and love is the most beautiful thing we humans have and that we just have to open our eyes and see our next one.
 |
| Some burn what they do not like. Here it is "the mayor" (Teodor Janson) who set on fire Trolle's house in the woods. |
Author, composer, actor and singer Alexander Rybak, together with director and co-writer of the script Jostein Kirkeby-Garstad created an extremely sympathetic performance. Kilden's workshops have done their utmost to provide the musical theatrical magic, it is more than enough. Costumes, scenography, light and sound - all of it is lavish and impressive, and the whole performance glides lightly and elegantly from scene to scene with striking effects, a couple of times almost shocking. I mean here, it might not be a performance I would take the three-year-old to... Maybe a limit of five to six is appropriate.
 |
| The multi-artist Alexander Rybak must be praised both for creating the story of Trolle and for making an outstanding lead role in the same performance. |
The action is not quite like the folk adventures. The heroine is the daughter of a mayor. The hero, Trolle, is a lonely little troll in a forest where he has always been alone. The two meet and become friends. But the whole environment around the mayor's daughter is terrified of this stranger who can bewitch people. Therefore, fences and walls and barriers are built. The hatred culminates in setting fire on Trolle's house in the forest. The forest is dangerous. Only within the fences are people safe. The parallels are so obvious that one does not need to point them out.
The Hulder King has to find his ninth wife, and chooses the mayor's daughter. But of course she is eventually saved by little Trolle, and everything becomes glory and joy. What is remarkable is that this joy is in the end not sugary, sentimental or fake. It is genuine. It is a wonderful and necessary end that opens up for acceptance and vision, for diversity and tolerance, for friendship and love across borders.
 |
| The beauty and the beast - here, Alva and the Hulder King - just before it seemed like everything was going to go wrong. But it works out. |
The article in Norwegian:
Helt og heltinne, Alexander Rybak og Ingeborg Walther, begynner å kjenne på verdien av det gode vennskapet selv om han er troll og hun er menneeske.
FOTO: Dag Jenssen
Magisk eventyrteater med magisk fele
Kilden teaters forestilling "Trolle og den magiske fela" fikk velfortjent en jublende mottakelse på premieren torsdag kveld.
Emil Otto Syvertsen
Min medarbeider i anmelderfaget er nå blitt sju år og har etter hvert en god del erfaring med barne- og familieteater. Han var ikke i tvil. Denne forestillingen skulle ha seks på terningen. Når bestefaren prøvde å antyde noe som kunne vært svakheter, var han dypt uenig. Ikke var den for lang selv om den varte i to og en drøy halvtime. Ikke bannet de, men sa Fy Fela i stedet for noe annet. Hulderkongen i Stig-Werner Moes skikkelse var støgg og fæl, og ikke så lite morsom. Sjuåringen var i det hele tatt strålende fornøyd etter premieren på årets familieforestilling i Kilden.
Hulderkongen - i Stig-Werner Moes skikkelse - kommer først i akten etter pause, men kommer til gjengjeld nokså ettertrykkelig og tilfører forestillingen elementer av både voksen og barnlig humor.
FOTO: Dag Jenssen
Det blir feil å kalle det en advents- eller juleforestilling. Til det befinner den seg alt for langt inne i den norske eventyrskogen. Her er tusser og troll, huldrer og hulderkonge, og så altså denne sjarmerende hovedfiguren Trolle som er bedre enn Per Spellmann til å spille fele. Og når sant skal sies, så opplever jeg det som ganske befriende at en førjulsforestilling for en gangs skyld kan la jula være i fred og heller gi en annen vinkling på det som jo også er julens budskap: At vi alle er verdifulle. At vi ikke skal bygge murer. At vi ikke skal stenge oss inne, eller noen andre ute. At vennskap og kjærlighet er det vakreste vi mennesker har og at vi bare må åpne øynene og se vår neste.
Noen brenner det de ikke liker. Her er det "ordføreren" (Teodor Janson) som får satt fyr på Trolles hus i skogen. FOTO: Dag Jenssen
Multikunstneren Alexander Rybak må berømmes både for å ha skapt fortellingen om Trolle, og å gjøre en fremragende hovedrolle i den samme forestillingen.
FOTO: Dag Jenssen
Forfatter, komponist, skuespiller og sanger Alexander Rybak har sammen med regissør og manusmedforfatter Jostein Kirkeby-Garstad skapt en ytterst sympatisk forestilling. Kildens verksteder har gjort sitt ytterste for å gi musikalen teatermagi så det holder. Kostymer, scenografi, lys og lyd – alt sammen er påkostet og imponerende, og hele forestillingen glir lett og elegant fra scene til scene med frapperende virkninger, et par ganger nesten sjokkerende. Dermed sagt at det kanskje ikke er en forestilling jeg ville ta treåringen med på? Kanskje en grense på fem-seks er passende.
Handlingen er ikke helt som i folkeeventyrene. Heltinnen er datter til en ordfører. Helten, Trolle, er et ensomt lite troll i en skog hvor han alltid har vært alene. De to møtes og blir venner. Men hele miljøet rundt ordførerens datter er livredde for dette fremmede som kan fortrolle menneskene. Derfor bygges gjerder og murer og stengsler. Hatet kulminerer i at man setter fyr på Trolles hus i skogen. Skogen er farlig. Bare innenfor gjerdene er menneskene trygge. Parallellene er så åpenbare at en behøver ikke peke på dem.
Hulderkongen skal ha sin n’te kone, og velger seg ordførerens datter. Men hun reddes selvsagt til slutt av vesle Trolle, og alt blir herlighet og glede. Det merkverdige er at denne gleden til slutt ikke er sukkersøt, sentimental eller påklistra. Den er ektefølt. Det er en herlig og nødvendig slutt som åpner for aksept og vidsyn, for mangfold og toleranse, for vennskap og kjærlighet over grenser.
Alexander Rybaks musikk er medrivende og lett å synge med på. Noen melodier sitter i øret allerede etter første gangs opplevelse. Selv spiller han fele så det holder. Og synger som en musikalsanger. Og i Ingerborg Walthers rollefigur Alva har han en verdig medspiller. Hele ensemblet, ikke minst en gruppe dansende huldrer og medvirkende barn, gjør fine innstaser og sørger for en forestilling som vil gli inn i rekken av de beste vi har hatt i Kilden siden starten.
Skjønnheten og udyret - her ungjenta Alva og hulderkongen - like før det ser ut som alt skal gå galt. Men det ordner seg. FOTO: Dag Jenssen
Nincsenek megjegyzések:
Megjegyzés küldése